…..men den skal være lett å ha med å gjøre fra den er valp.

Jaha?! svarer jeg da.

Slike mailer får jeg stadig, og jeg tror nok vi har en litt forsjellig illusjon om hva en hund som har «alt» er, om man også vil den skal være lett å ha med å gjøre. Men så har vi også forsjellig erfaring som gjør at man mener er en «lett» valp. Det er skjeldent jeg syns valper og unghunder er krevende for å være det de er, altså valp og unghund. Plagsomme, slitsomme, masete osv men ikke «krevende»,

Men når man da får henvendelser som vil ha mye jakt, mye grip, stor gjenstandsinteresse, høy intensiste og mye arbeidslyst. Også vil de også ha en ferdig hund i hverdagen som slår seg av i alle miljø fra start av. Det henger ikke på greip inni hode mitt. En så våken og intens hund er faktisk våken og intens, så får man være forbredt på at man må gjøre en innsats for å finne den berømte avknappen. Og ja, jeg ser stadig produserte AK som slår seg av i miljø av to årsaker: de hunden forteller gjerne fører: «nei den må lekes opp før vi kan begynne trene.» Jaha? Den er faktisk ikke klar for å begynne jobbe før du har brukt 5-10 minutter for å få den i lek og «gira nok» til å bli med på det og syns det er intressant.. Eller hunden faktisk er miljøberørt og kapitulerer i miljø. Nei de trenger ikke vise redsel for å ha en miljøsvakhet, men veldig mange AK syns jeg er flink til å kapitulerer innover og slippe forholde seg til omgivelsene er veldig enkelt. Selvsagt vil voksene hunder være flinkere til å slappe av i miljø, men å måtte «skru de på og finne på knappen». Jeg finner ikke det logisk i en arbeidshund etter mitt hjerte.

Men en hund med den beskrivelsen som over «høy jakt, mye grip, høy intensitet, osv osv» syns jeg er forsvinnene innen rasen. Jeg syns jeg ser stadig flere Shelpier, no offence til sheltie eierene 😉 Men Kelpien begynner bli «allmannseie» det produseres hunder som er sosiale, trygge i miljø, takler miljøtester osv, men det er jo ikke arbeidshunder. Det er en potet som du gjerne kan bruke litt til alt, de kan gjerne løpe litt, de kan gjerne gå lydighet men de JOBBER ikke. Det er ikke en arbeidshund, den er ikke på jobb. Man har en trygg og god hund med gjennomsnittlig arbeidslyst. Som mange-mange andre raser. Det fins mange fine hunder innen rasen, men jeg syns det begynner bli vanskeligere og vanskeligere å finne kelpien. Nei, så har jeg ikke holdt på med AK i mer enn 11 år, men så har jeg vært ganske engasjert i rasen de 11 årene ( 😉 ) Jeg kom fra ett miljø med tjenestehunder, det var Schäferhund, Malle, Working Springer, jakt labbis o.l. og jeg forventer samme interessen for å jobbe hos en AK, jeg forventer den samme utholdenheten. Men syns det minner mer og mer om «vanlig sch, vanlig springer, vanlig labbis.» Ak begynner bli mer og mer show avlet og man ser det stadig i diskusjoner på div fora. Jeg er på endel internasjonale fora og når spørsmål om AK sin høyde, øyenfarge, beinstamme er mer engasjerende enn å diskutere bruksegenskaper så er det feil fokus. Når man da tar i bruk avlshunder fra de landene hvor det er null fokus på bruksegenskaper, generasjon på generasjon så vet man jo hvor det ender. Man får den «mediocre» kelpien som ser veldig pen ut, som så veldig mange andre raser. Og når kroppen blir veldig pen på utstilling så ser jeg stadig at de hunden som er så tunge og grove, men også pent konstruerte, stadig er de samme hundene som har skader. Siden jeg er litt på farten og stadig ser både ACD og AK (og gjerne sitter ser på videoer fra utstillinger på nett o.l.) så har faktisk AK blitt en grovere hund enn mange av ACDene jeg ser rundt om i land hvor ACD er store.

Man trenger jo ikke gå lengre enn til heste og idrettverden så ser man at en kroppens utseende henger ofte sammen med hvor god den er til å fungere til det den skal. Nei kelpien skal ikke være verken mynde eller en bulle i utseende. Den skal være en moderat hund. (selv om det alltid finnes ytterpunkter).

Så hvor vil jeg med dette? Nei jeg vet egentlig ikke *ler* Det er egentlig bare mye viss-vass sikkert for mange. Men jeg tror jeg har begynt forstå hvilken vei jeg kommer til å velge gå for å bevare kelpien slik jeg mener den skal være som arbeidshund. En AK kan ha så mange championtittler den bare vil, om den knapt kommer seg igjennom ett kl.2 program i LP. Og må slite seg igjennom ett A-program eller Elite LP. Det skal ikke stå på motivasjonen til å jobbe hos en AK! Jeg har valgt å avstå fra å avle flere hunder nå pga jeg syns ikke det er nok der(og ikke bare pga helse), når arbeidslyst er fraværende så kan jeg ikke med god samvittighet avle de linjene selv om andre gjør det. Selv om de linjene er populære. Og ja, det er vanskeligere å finne valpekjøpere når hunder har den arbeidslysten og intensiteten og selvsagt får det mer utslag på enkelte ting når de ligger i høy intensitet, men come on: vi avler arbeidshunder som fungerer i famillier, ikke familliehunder som skal trenes litt med en gang i uken på klubben imens man drikker kaffe. Og jeg syns det blir vanskeligere og vanskeligere å finne den kelpien jeg ønsker, så vi får se hva fremtiden bringer…

****

Så ikke det blir missforståelser:

Fikk noen spørsmål nå om jeg ikke skal avle på Arya. Jo jeg skal ha dette kullet på henne, både pga hun ser ut til å ha laget ett veldig bra kull og Jasper er en av de få (om ikke eneste?) AK som faktisk har litt meritter som er fra show linjer. Så den kombinasjonen har jeg troen på. Og både Arya og Talli har vist seg gi mye driv tiltross for moderate hannhunder. 🙂

Men etter det kullet så kommer jeg til å vente så lenge som mulig med Skessa og hvordan det blir videre med det ufødte kullet. Så det blir iallefall 3 år (om ikke lengre alt etter hva avtaler blir) til det blir ett kull her hos meg igjen. Jeg vil se hva som skjer videre med rasen og hvilken retning jeg tenker ta videre med det som utgangspunkt. 🙂