Oppsummering

Det får bli en oppsummering av kurset og hva vi skal jobbe videre med.

Jeg begynner med Talli. Hun fikk komme på banen en hel dag da det hadde låst seg fullstendig for henne på innkalling. Da mener jeg total låsning. Det begynnte jo her for noen uker siden, men det har bare blitt værre og værre til hun nå faktisk tror at innkalling er en forstyrrelse og hun verken snur på øret eller viser anntydning til å få en rykkning i kroppen. Vi prøvde flere av de mer tradisjoelle tingene som å kalle inn og løpe osv. Men det hadde ikke den ønskete effekten, hun løpte ikke før jeg løpte samme hvor mange ganger jeg gjor det og ropte først. Valpeinnkalling hadde heller ikke effekt da med en gang jeg la henne ned så var vi tilbake til utganspunktet. Det det endte med var at jeg leverte henne fra meg og holderen kommanderte henne i ligg imens jeg gikk i fra. *juhu* Det virker ha en bra effekt og etter å ha gjenntatt den prosedyren en 10 ganger så testet vi at jeg gjor det som normalt. Og hun kom!! Det var faktisk veldig godt å se at vi fikk en løsning på det. Men problemet er jo at krypen har kommet tilbake *ler* Men det kommer den der «stadga» tilbake. Det har blitt veldig glemt å rose ro/bli i possisjon. Ellers hadde vi en runde med fvf med henne for å pirke litt som jeg har skrevet før. Også en runde med apport bare for å se om det er noe jeg bør forbedre eller ikke. Vi kom vel fram til ikke, og jobber som jeg pleier med henne der.

Så er det prosjekt Blaze, eller meg 😉 Først og fremmes er det fvf hennes hvor jeg må justere mine ben. Det kommer sikkert til å bli litt mye gåing framover. Jeg som trodde jeg hadde vokst av meg min «masjering» for lenge siden, men det henger vist igjen enda på vendinger at jeg «sparker» ut og ikke helt gir gode signaler.

Så er det holdtene hennes som jeg har mer eller mindre gitt opp. Fikk noen fine tips med «stadga» som gav fin effekt den økten vi holdt på. Så kanskje en 7,5år gammel hund kan lære nye triks 😉

Vi overføret litt det samme til innkallingen, å flytte forventinger fra direkte belønning til ro i innsitte. Kanskjer jeg t.o.m blir kvitt de siste 2 meterene som hun traver inn både på innkalling og apportering.

Ruta og markør har jeg nok for fort fram og forventet for mye av henne. Hun kan trikset, men ikke med forventning. Så her er det tilbake noen steg. Ikke minst på apporteringen hvor hun har større drag mot apportene enn mot markør.

Avstanden skal jeg vist ikke jobbe med neddekket som jeg har forestilt meg, men med sitt. Hun skal lære seg nok ett nytt triks og det er å rygge ned i sitt.

Størrste forandingen blir vel egentlig belønningssystemet. Eller ikke for Blaze, for på henne har jeg faktisk gjort dette med å ha det sosialt med meg før belønning. Men ikke med Talli. Talli har en veldig forventing til at jeg skal hive ballen/fillen e.l. direkte til henne. Jeg måtte jo sitte meg ned å filosofere litt over dette og en av grunnene har nok vært hennes galskap som har fort gått over stokk, sten, her og der både på meg, treningskompiser og dommere. Så hennes belønning har blitt veldig «kjedelig» og statisk i vårt forhold.

Det kom veldig tydelig fram når jeg skulle teste. Hun begynnte binde seg, syns nesten det var på grensen til ubehagelig for slikt galskap har jeg jo blitt forbanna på og korrigert. Med god grunn da både briller, tenner og neser nesten (eller har) holdt på å bli ødelagt. Så jeg skal faktisk jobbe litt med å plukke galskapen fram igjen.

Og for dere som syns Talli alt er galen, hun er faktisk veldig kontrollert 😉

Det jeg syns jeg fikk mest ut av dette kurset er faktisk å bli mer oppmerksom på dette belønningssystemet og flytte hvor fokusen på belønning er og overføre dette så det kan brukes på trening og konkurranse. Det rare er jo at jeg har gjort dette med Blaze i mange år uten å tenke meg om.

Også er det den stadga biten, egentlig syns jeg den er litt vanskelig å forklare. Men det er vel noe med å finne roen i momenter, og ikke bland det med doggy-zen for jeg syns ikke det er det samme. Men å finne trygghet i momenter, holde posisjon og forventning i min «tystnad».

Jeg er ingen teoretiker så om noen vil ha bedre forklaring så går det som alltid på min magefølese og hva jeg ser. Så om dere lurer så er det ikke sikkert dere får svar her *ler*

"Twilight" på Kronbacken.

 

"Twilight" på Kronbacken.

 

Glemte nevne at jeg var en tur til Kumla for å treffe Jan Shaw fra Australia. Hun har i mange år drevet oppdrett av AK under kennelnavnet Mountainmist. Det ble ett kort besøk, men veldig intressant å se bilder og høre kort om hennes måte å tenke på.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s