FySaken sin hverdag.

Burde kanskje ikke dele hva Strider, aka «Fy-Saken» i valpekassen, driver med. Men Tonje skriver så livlig at jeg bare må *ler* Dette er altså Tonje sin beskrivelse av hva som skjer når Strider skal på sitt første kaffebesøk *ler enda*

 

Striders første kaffeslaberas

Idag ble Strider og jeg bedt bort til en veldig søt gammel dame som bor her i grenden. Lille basenji og jeg var mye der før (jeg hadde alltid mistanke om at det egentlig var lille basenji som var invitert da.. jeg var bare med som transportør). Lille basenji pleide å sitte tilbords hun også, det var alltid dekket på til henne for hun oppførte seg så kjempefint, satt pent på stol og spiste diskret og rolig vaffelbitene eller småkakene som ble lagt på tallerkenen og fulgte forøvrig tilsynelatende interessert med på konversasjonen – ypperlige bordmanerer hadde hun. Særlig rundt jul var det slitsomt å ha lille basenji altså – det er en del eldre damer i omegn og vi ble bedt bort til dem alle.

Men idag ble altså Strider og jeg bedt bort. Jeg var litt engstelig for at det kanskje ble forventet at Strider skulle gå i basenjiens fotspor – tanken på at han skulle sitte til bords fikk meg til å grøsse langt inn i sjelen.. minnet meg på historien om Pippi Langstrømpe som var i kaffeslaberas hvor alt gikk fryktelig gærnt.

Men damen har jo hilst på Strider før, faktisk hatt han som en slags levende stola rundt halsen – stola med rengjøringsfunksjon. Så det var ikke dekket på til han – heldigvis. Men – Strider behøver å øve seg på å være i kaffeslaberas altså – på den annen side, jeg er ikke sikker på at han blir bedt igjen..

Første litt uheldige ting inntraff med en gang vi kom inn av døra inn i gangen. Damen er med i saniteten og lager og selger fastelavnsris (bjerkeris dekorert med et veld av fargede fjær omhyggelig knyttet fast med ståltråd). Hun hadde desverre hele lageret sitt stående i en bøtte rett innenfor døren.. det kom litt brått på meg,men ikke på Strider – han er kjapp det skal han ha! Ene øyeblikket går man inn en dør, i neste øyeblikk forsøker man å sortere sanseinntrykk for man står nærmest i en sky av fargerike fjær som svever vakkert gjennom luften.. :icon_redface: Jeg forsøkte så diskret som mulig (Strider var særdeles hjelpsom) å feste fjær igjen på ris, sette ris tilbake i bøtte, skrape sammen flis og fjærrester og slenge i bunnen av bøtta (vertinnen var på kjøkkenet, her i grenda går man gjerne bare rett inn, så hun så ikke katastrofen). resultatet ble tålig bra.. ble litt pjuskete kanskje, noe mer glissent enn opprinnelig, som om de hadde stått ute i orkan og regn, men ikke så helt forferdelig (men jeg bekjente til vertinnen allikevel).

Neste hindring var skålen med kattemat og esken med kattemat (men altså – de stod på gulvet – hva kan man vente av en sulten liten kelpiegutt liksom), synd at skålen av keramikk ble slengt i veggen og at den ikke var så støtmotstandig og litt leit at den store esken med kattemat var nesten full og fryktelig trist at den esken kun var laget av ikke-resistent papp og at Strider ikke skjønte at esken faktisk var åpen i toppen – han åpnet den i bunnen han. Sånne kattemat-pellets er små gitt! Og de triller bra utover.. så det ble mer rydding.

Nå var jeg faktisk litt svett, etter reparasjon av bjørkeris og krabbing rundt for å få opp mest mulig av kattematen (gamle damen kunne jo ikke det, og det var ikke slik at man bare kunne støvsuge opp 4 kg kattemat..) så følte jeg at jeg slets ikke var riktig antrukket for anledningen (skulle hatt på meg shorts og singlet eller noe sånt..) Men Strider skulle få løpe løs mens vi drakk kaffe og spiste vafler på kjøkkenet. *note to self: finn på grunn til at Strider ikke skal løpe løs hos andre, de har neppe de riktige sikringstiltakene og selv om de sier at det ikke gjør noe, så er ikke det så sikkert heller*

Strider fant søpla han (kan jo åpne skap han gutten..) og så ryddet han i kjøkkenskuffene, så syntes han det kunne være interessant å se hva som lå under all veden i vedkurven, deretter begynte han å demontere ved – da bandt jeg han. Og så begynte hopprennet på TV-en inni stua der katten var innestengt. Og her kommer det inn dette med at man mangler litt erfaring og bytte av miljøer.. Strider syntes det låt mistenkelig han – så han voffet – og voffet og voffet. Så voffet han enda mer, og enda litt til. Jeg fikk han ikke til å tie sånn på sparket i det hele tatt (men tenkte at jeg fikk sannelig begynne å prioritere «ti still» kommando.. men har jo ikke vært nødvendig det hittil, han voffer ikke så mye til vanlig at det er noe problem liksom). Etter 20 min konstant voffing og svært oppstykket samtale, så slang jeg innpå kaffen, sa takk for oss – og så gikk vi hjem.

Tror Strider på mange måter har overtatt stafett-pinnen til basenjien jeg, testing av yttergrensene til sosiale konvensjoner. Skal visst fortsette med det vi.. :lol:

 

9 kommentarer om “FySaken sin hverdag.

    1. Det er ikke første gangen Tonje har begynt på bok. Har lest noen historier om gamle Basenji og flere historier om Strider.
      Jeg, og flere, har prøvd å overtale henne til egen blogg. Men det går ikke.
      Men nå klarte jeg ikke holde meg og publiserte det her :p

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s