Tur med innlagt bading var en stor hit og jeg hadde to stk lykkelige jenter som fikk svømme annenhver gang og ha noen løperunder på land mellom øktene for å holde varmen i kroppen.

Her er noen av dagens bilder, fler fins på FB.

På veien tilbake la jeg ut ett oppsøk til venstre til Talli og planlegger teste ut en ny teori. Jeg hadde egentlig planer om å lære henne å roe farten ved i holde igjen. MEN så kom jeg på at jeg hadde det prosjektet i fjor og det gikk bokstavelig talt rett til helvete og hele sporet mitt ble usikkert. Hun er av den typen som må ha “frihet” for å kunne ta avgjørelser, men en gang jeg holder igjen så begynner hun en av de tingene her:

a) leter etter nytt spor

b) går til høyre

c) stopper helt opp og rikker seg ikke av flekken

d) finner sporet og går høyre-venstre-høyre-venste og velger tilslutt høyre.

Det hele endte med at jeg hadde en hund som gjor dette i HELE sporet med en gang jeg hold igjen om sporet vårt starer slik i oppsøket. Man kan jo da trykt si at det ikke er veien å gå.

Om hun får løpe i eget tempo så løper hun noe så inni helvete og finner sporet tvert… for så å bare velge den veien nesen pekte mest mot når hun kom fram. Ikke så vellykket det heller, men gir mer poeng enn a-b-c-d som er nevnt over.

Så planen nå er at hun skal prøve på bli litt Zen på egenhånd.

Zen vektlegger meditasjon som et redskap for å oppnå innsikt og oppvåkning. En sentral ide er å oppnå oppvåkning ved å dyrke frem en sinnstilstand av umiddelbar tilstedeværelse uten å filtrere inntrykkene intellektuelt. Zen betoner dessuten praktiske ferdigheter samt selvforglemmende pliktoppfyllelse.

Yeee right! Tenker de fleste som kjenner Talli nå *ler* Og jeg er langt i fra uenig. Men, planen er: före den til ro. Store gode kjøttben, svinelabber og margben er kjøpt inn i Sverige. Å gi Talli noe “snadder” i små porsjoner har samme effekt som å gi henne en ball *se bildene over for forklaring på den effekten, den blir Totally Bonkers*

Med ett slikt ben så bruker jo hun tid. I dag fikk jo hun tur, svømmetur og herjing før sporet + ca 30 min hjemme før vi dro for å ta det. Og sinntilstanden hennes var jo bedre, det var trav utover, men fin konsenteasjon. Vi hadde høyre-venstre-høyre-venstre leken 4-5 ganger hvor jeg slapp linene og lekte litt Zen selv (kan ikke skryte på meg å være så god til det jeg heller, bikkja blir som eieren liksom) Men hun valgte tilslutt venstre og fant “klubben” av en pinne. Og opp fra lommen kom boksen med ett margben!!! Øye holdt på å rulle ut av hode på dyret. Litt “hurra meg rundt” og hysterisk spising før hun skjønnte at dette kom til og ta tid. Vi satt der til hun spiste rolig og avslappet så tusslet vi til bilen hvor hun fikk sitte løs med benet sitt *skatten* også fikk hun ha det med seg inn hjemme med Blaze sittende i SJOKK over at hun ikke fikk (det var egentlig halvepoenget).

Nå får vi se om det har noen effekt. Skal iallefall prøve det en uke og se om det gir noen effekt.

Valpene hører jeg lite fra utenom en og annen FB oppdatering og blogg oppdaterin. Så da regner jeg med at intet nytt er godt nytt

Startet dagen med å slenge ut ett vanskelig spor til Talli, det skulle være direkte påsett og etter 2 meter spissvinkelt ut på grusvei og rett over den. *host* og slik fortsatte mer eller mindre de første 400 meterene av sporet, de siste 400 meterene regnet jeg med at hun kom til å være sliten og tenkte mest utholdenhet. Striregne begynnte det også de 2-3 timene det fikk ligge, så enkelte av de grøftene jeg hadde gått nedi ble faktisk fyllt med vann :p

Men imellomtiden var vi på Kløfta og fikk byttet dekk på bilen så nå håper jeg snøen holder seg unna  Der jeg bytter dekk var er det ett stor asfalt område og det kommer/går folk, litt biler o.l. Så det ble vel 20 min fvf for Talli med masse lyd og annen forstyrrelse. Bra mental trening

Så tilbake til sporet som ble litt tøft for henne, men hun jobber på og klarer seg ok. Om jeg hadde gått det som ukjent så hadde vi nok ikke kommet rundt, men litt ekstra is i magen så jobbet hun seg igjennom områder. Jeg hadde nok også litt ekstra is i magen med tanke på antall spor og lang pause + jeg la opp til ett vanskelig spor enn jeg forventer nå at hun skal komme seg greit igjennom. 7 av 9 pinner kom i mål. Nok en gang lokaliserte hun sluttpinnen som var “normalt” og går videre. Skjønner ikke at det er noe som skal være med. Tror jeg må legge ett helt spor med store “klubber” slik at jeg ikke ender med å gå å lete etter sluttpinnen selv som i fjor. Undrer på hvorfor hun har den gode ideen at neeeei den plukker muttern?!  Alle andre pinnene, gjerne små fliser går hun helt i spinn over å finne. Rare dyret *ler* Så “klubbe” spor neste.

I helgen holder jeg kurs, men håper jeg rekker en runde eller to med lydighet på Talli også. Lenge siden jeg har holdt kurs nå, og det kommer bare kjent folk jo

Blaze gikk forresten ett 19 timer gammelt blodspor her om dagen, det var ikke noe problem. Så kanskje vi skal kaste oss rundt til høsten med noen blodspor konkurranser

2008-2012 i Finland er hunder med anmerkning på øynene 8,1 %.  196 stk er undersøkt i perioden.

2000-2012 i Sverige er hunder med anmerkning på øynene  16,6 %. 36 stk er undersøkt i perioden.

2000-2012 i Norge er hunder med anmerkning på øynene 20%. 5 stk er undersøkt i perioden.

Jeg hadde veldig lyst til å lage en statestikk over alder også, men akkuarat nå rekker jeg ikke det. Jeg regner med at de som faktisk er intressert i dette og ikke bare skyver det bort som “vås” klarer se den statestiken selv. Men svært få av de hundene som er undersøkt er over den alderen hvor utviklingssykdommer dukker opp.

Kanskje man skulle sammenlignet de tallene med antal som faktisk har HD eller AD? Vi er jo veldig opptatt av den statestikken og oppfølging på dette (det er jeg også).

Men jeg skal ikke oppfinne raketten på nytt. Tone sa dette på en veldig fin måte i en artikkel hun skrev på en annen rase, som man så litt de samme tendensene på. Og forklarer litt hvor feks avlsanbefalingene som Veterinærene har i Norge publiserer er hentet fra.

Ikke minst er Tone mye bedre ved pennen enn meg!

Tusen takk for at jeg får gjengi den

Øyesykdommer – ikke et problem hos de belgiske fårehundene? 

Først:

Jeg må få si at jeg skriver denne artikkelen mot min vilje – ikke fordi jeg ikke syns at øyesykdommer er viktig, men fordi denne diskusjonen har gått i mange år uten at man tar øyesykdommer alvorlig. Snarere tvert i mot, flerparten av de belgiske fårehund-oppdretterene har ment på i hvert fall de 2 siste oppdretterforumene at øyesykdommer ikke er et problem på rasen, uten at jeg forstår hvordan de har kommet til den konklusjonen.  

Det er altfor få belgere som blir øyelyst i utgangspunktet, og prosentandelen for affiserte hunder er langt høyere på øyesykdommer enn det er på f. eks HD eller AA. Det er f. eks HD-røntget 75 tervueren i 2009, men bare 34 er øyelyst. Det er 2 tervueren som er diagnostisert med HD grad C, resten er fri, men det er 4 tervueren med katarakt-diagnose samme år. Tilsvarende tall for groenendael er 49 røntgede hunder, 3 med HD-diagnose, 27 øyelyste, 4 med katarakt-diagnose. På malinois er ingen av de fire som ble øyelyst i 2009 affisert. Jeg er ikke spesielt flink i matematikk, men for meg så ser det ut som at antall øye-diagnoser prosentvis er dobbelt så mange som antall HD-diagnoser hos langhårs-belgeren – og allikevel hevder Norsk Belgisk Fårehundklubb at øyesykdommer ikke er et problem på rasen.

Pr. i dag er anbefalingene fra Norsk Belgisk Fårehundklubb at avlsdyr øyelyses en gang før første kull. Anbefalingen fra Gruppen av autoriserte attestutstedere for arvelige øyesykdommer, er innen ett år før hvert kull på avlsdyr, samt ved 1, 4 og 7 års alder for resten.

Det man øyelyser belgiske fårehunder for i dag, er først og fremst utviklingskatarakt (grå stær). Utviklingskatarakt er en type katarakt som kan utvikle seg over tid. Dvs. at selv om hunden blir øyelyst fri som ett eller toåring, så er den ikke nødvendigvis fri for katarakt som fire eller femåring. Derfor anbefaler øyelyserene at avlshunder skal øyelyses ikke mer enn ett år før parring. De ønsker også at vi øyelyser alle belgiske fårehunder ved 1, 4 og 7 års alder for å registrere og evt. behandle tilfeller hos de som ikke går i avl.

Alle typer katarakt er egentlig kortikale katarakter, og alle katarakter kan utvikle seg til total katarakt, beskrivelsen bakre polkatrakt går bare på hvor katarakten starter. Hvor katarakten starter er ofte typisk for noen raser, hos belgeren er det bakre polkatarakt, hos for eksempel flatcoated retriever er det fremre y-søms-katarakt, og hos cocker spaniel er det kortikal katarakt. Det anbefales ikke å bruke hunder med katarakt i avl.

Det er også flere kjente tilfeller av pannus (panøs keratitt, idiopatisk keratitt, kronisk superfisell keratitt, keratitt er sannsynligvis alle synonymer for pannus, i følge veterinær Opstad hos Norwegian School of Veterinary Science) hos belgeren. Det er stort sett voksne hunder som rammes av denne sykdommen. Pannus/keratitt er en kronisk betennelse i hornhinna, og regnes som en autoimmun sykdom. Da dette er en sykdom hunden aldri kan bli frisk av, som kan være smertefull, og som kan om den ikke behandles riktig føre til blindhet, er det viktig å ta den alvorlig. Det anbefales ikke å bruke hunder med pannus/keratitt i avl, og man anbefaler ikke å gjøre om igjen en kombinasjon som har gitt pannus/keratitt.

Bare for å ta med en tredje øyesykdom man finner hos belgeren – PPM (Persisterende Pupill Membran). Dette er rester av iris som har dekket øyet før pupillen utvikler seg hos fostrene, og problem kan oppstå når rester i form av strenger fra iris fester seg til linsen eller hornhinnens innside. Raser som basenji, chow chow og amerikansk cocker spaniel har dette som arvelig lidelse, og det kan forårsake problemer med synet fordi det kan oppstå grå stær eller hornhinneforandringer av slike rester. Den generelle anbefalingen – uansett rase – er at man kan bruke hunder med små forandringer i avl, men de bør fortrinnsvis pares med hunder uten slike forandringer. MEN! Det står også på de generelle anbefalingene at ”Ved funn av PPM uansett rase kan det krysses av for ”affisert” hvis forandringene er uttalte og man vurderer at disse hundene ikke bør brukes i avl”.

Litt om øyelysing:

Det er 19 autoriserte øyelysere i Norge pr i dag, liste over disse finner man på Den norske veterinærforening sine sider (www.vetnett.no). Det er også mulig å få øyelyst hunden på enkelte utstillinger (det er det som regel opplyst om i annonsen for utstillingen).

Selve undersøkelsen er fort gjort. Hundens øyne dryppes, så fyller man ut det man skal fylle ut på ECVO-skjemaet mens man venter på at øyedråpene skal gjøre jobben sin. Undersøkelsen gjøres i et mørkt rom, og utføres ved hjelp av spaltelampe-biomikroskop og indirekte oftalmoskop.

Fra Ellen Bjerkås’ artikkel i Hundesport 10/2005:

En hund med «mistenkt» mht en ervervet sykdom kan undersøkes på nytt av samme eller en annen øyelyser 6-12 måneder senere. Dessverre er det slik at i noen få tilfeller kan resultatet «usikker» eller «mistenkt» forbli den endelige vurderingen av hunden. Hvis en hund er undersøkt av to forskjellige øyelysere og har fått to ulike diagnoser, er det det «dårligste» resultatet som gjelder til hunden enten er undersøkt av et samlet øyepanel eller av en ECVO Diplomate. (Norges eneste ECVO Diplomate er veterinær Ellen Bjerkås. Forfatters anmerkning)

Den norske gruppen av øyelysere har utarbeidet avlsanbefalinger på grunnlag av kunnskap om arvelige øyesykdommer hos hunder i Norge, og også på bakgrunn av opplysninger fra andre land. Disse avlsanbefalingene blir jevnlig revidert og gir et godt grunnlag for hvordan ulike øyeforandringer håndteres.

På baksiden av øyeattestene står det blant annet: «Forandringene beskrevet under «Resultater» angår bare de rasene hvor tilstanden(e) anses å være arvelig betinget i landets rasepopulasjon, og som er inkludert i listen over aktuelle sykdommer for rasen på undersøkelsestidspunktet.». 

Vi avler hunder, ikke øyne.

Et argument som stadig dukker opp når man diskuterer avl og helse, er Astrid Indrebøs etter hvert legendariske utsagn ”vi avler hunder, ikke øyne”. Jeg tør påstå at det også er det mest misforståtte. Astrid Indrebø har aldri sagt at man ikke skal ta hensyn til øyne, eller hofter, albuer eller andre sykdommer, for den saks skyld. Snarere tvert i mot, hun er veldig klar på at vi skal undersøke, vi skal vite mest mulig om våre avlsdyr, om de sykdommene som er vanlig på vår rase. Og til tross for hva flertallet av oppdretterne av belgisk fårehund påstår, så sier autoriserte attestutstedere for arvelige øyesykdommer at både katarakt og keratitt er vanlige sykdommer på vår rase.

I NKKs seminarhefte ”Hund og Helse 2006”, har Astrid Indrebø skrevet en artikkel om hundens helse før og nå, og der skriver hun:
 Hvis en arvelig sykdom, eller en sykdom som mistenkes å ha arvelig bakgrunn, oppdages hos en hund, må man ta hensyn til dette også ved bruk i avl av hundens nære slektninger. Dette betyr ikke at alle hundens nære slektninger skal få avlsforbud. Det viktige er at dersom noen av disse hundene brukes i avl, må de pares med hund fra en familie hvor det er svært lav/ingen forekomst av denne sykdommen.

Hun sier også det samme i artikkelen fra avlsrådskurset i 2007 (skrevet av Laila Sognes Østhagen), at:
Det er en selvfølge at kun klinisk friske hunder skal brukes i avl; det er ikke nok at en avlshund er klinisk frisk – men det er en forutsetning for at den i det hele tatt skal kunne vurderes som avlshund. Hvis en arvelig sykdom, eller en sykdom som mistenkes å ha arvelig bakgrunn, oppdages hos en hund, må man ta hensyn til dette også ved bruk i avl av hundens nære slektninger. Dette betyr ikke at alle hundens nære slektninger skal få avlsforbud. Det viktige er at dersom noen av disse hundene brukes i avl, må de pares med hund fra en familie hvor det er svært lav/ingen forekomst av denne sykdommen.

Som dere kan se, så mener altså Astrid Indrebø at man ikke bare skal ta hensyn til avlsdyrenes helse, men også dennes nære slektninger – i ikke mindre enn to artikler om avl og helse. Jeg antar det er rimelig åpenlyst at om man skal kunne ta hensyn til arvelige sykdommer i avl, så er man også nødt til å VITE om arvelige sykdommer i avl – og på akkurat øyesykdommer, så har vi muligheten til å vite.

Den viktige helheten

Et annet argument når man diskuterer avl og helse, er at man må se på helheten. Jeg kunne ikke vært mer enig! Jeg syns dog at øyne er en del av helheten, at hunden kan se, er en del av helheten. At ikke bare avlsdyrene øyelyses, er en del av helheten for både rasen og hver enkelt oppdretters linjer. Dette har vi forstått når det kommer til HD og AA, vi vet jo at statistikken på linjene teller mer enn det enkelte individet? At man risikerer HD om man avler på den ene hunden som er fri, i et kull hvor resten er affisert? Så hvorfor er vi så motstridende når det kommer til øyne?

Hvordan er arvegangen? 

Vel, det er ikke et enkelt svar på dette, da arvegangen på katarakt kan være forskjellig fra rase til rase, så jeg låner både tekst og bilde fra veterinær Birgitte Grann Greves artikkel om katarakt (fra Hundsport 05/2008):

Arvelig katarakt er funnet hos en rekke ulike raser og arvegangen er kjent hos flere av disse. Nedarvingen kan enten være enkel recessiv (dvs. vikende), eller den kan hos andre raser anses å være av mer dominant karakter med forskjellig gjennomslagskraft (penetrans). Hos mange raser er fremdeles nedarvingen ukjent og den enkelte hundeeier må derfor vise fornuft og følge avlsrådets anbefaling i bruken av slike individer i avl. På neste side har jeg laget en enkel skisse av hvordan en hund som er bærer av katarakt parres med en annen bærer og hvordan dette kan gi et individ med sykdom. Sammensettingen av genene er mye mer sammensatt en dette, men det gir en pekepinn på hvordan enkelte anlegg kan bringes skjult videre i generasjoner, før de plutselig gir et individ med sykdom. En hund kan være ”frilyst” for katarakt, men fremdeles være bærer. Gentester vil i framtiden bedre kunne skille mellom bærere og reelt frie individer.
O = fritt gen, gir ikke katarakt.
X = recisivt eller ikke dominat gen for katarakt. Det må to slike gener til for at en egenskap fremtrer. Dyret er en bærer hvis det kun har ett slikt gen..

Det er to forskjellige typer katarakter, medfødt katarakt og utviklingskatarakt. Juvenil katarakt er utviklingskatarakt hunden har fått som ung, men ikke er medfødt (medfødt katarakt kalles kongenitale katarakter).  Årsaken til katarakt kan også deles opp i to, primær katarakt og sekundær katarakt. Primær katarakt er medfødt eller utviklingskatarakt, og er i all hovedsak arvelig, mens sekundær katarakt er ervervet katarakt, det vil si katarakt som oppstår etter skade eller sykdom. Det skal dog en ganske alvorlig og/eller langvarig skade/sykdom til for at linsa skal bli skadet nok til at det utvikler seg til katarakt – den ligger ganske beskyttet i øyet nettopp for at ytre skader ikke skal ødelegge linsens struktur.

På pannus/keratitt så vet man ikke hvorfor eller hvordan dette oppstår, utover det at det ”ligger i familien”, og derfor er arvelig. Utfordringen ved å få en faktisk oversikt over hvor mye pannus/keratitt som finnes hos belgiske fårehunder er at hundene ofte får sin diagnose hos vanlig veterinær – når sykdommen slår ut er den synlig for det blotte øyet, og hunden trenger ikke å øyelyses for å få sin diagnose, derfor blir den heller ikke registrert på dogweb.

Hvordan bekjempe øyesykdommer?

Som ved all annen sykdomsbekjempelse i hundeavl, så må man først og fremst innse at en sykdom kan være et problem. Neste skritt bør være å få oversikt over hvor stort problemet er, før man så jobber for å minimere risikoen for å få syke hunder.

 

Som sagt så gjort. Det fins autorisert øyenlyser på Jessheim med dropp inn tid mandager og tirsdager.

Først undersøkt uten noen form for dilatasjon og 30 min etterpå med fullt ditatert øye.

Veterinæren var fort ferdig med det ene øyet, men gikk over det høyre øyet 3-4 ganger. Før hun fortalte at Talli har en liten katerakt (evt kalt Grå stær på folk). Hun er veldig lite affisert, dvs det fins helt bakert i linsen en liten flekk. (post.pol)

Men hun må nok følges opp årlig med tanke på utvikling og evt behov for å bytte linsen før det utvikler seg til blindhet. Slik det var nå så var det nok som jeg sa til veterinæren: “Jeg har aldri meket noe problem med synet hennes, eller atferds endringer i mørke e.l.”.

Det er veldig synd, og det betyr for meg at jeg kommer til å øyenlyse alle hunder hos meg som skal i avl. Jeg kommer også til å komme med ett sterkt ønske mot hannhunder for å få det gjort (om så jeg må dekke det), men jeg vet at i enkelte landsdeler så fins det kun mulighet for øyenløysning 1-2 ganger i året, eller evt fly.

Jeg oppfordrer også mine valpekjøpere til å følge anbefalingene som fins på raser med evt øyesykdommer som er ved:

1år, 4år og 7 år. Og evt før valpekull.

Talli ble forøvrig sist øyenlyst fri 21.02.2012, nesten 2 år gammel.

Blaze blir øyenlyst hvert år pga skaden på øyet som følges opp. Men blir ikke offiselt øyenlyst, men jeg hører alltid med veterinær om de evt hadde sett noe mer om det var der under undersøkelsen og svaret er alltid “Ja”.

Jeg håper flere oppdrettere tar ett lite “skipper tak” og øyenlyser avlsdyrene litt mer og kanskje får valpekjøpere på hunder som er eldre enn 4 år til å også ta en liten runde for å finne ut om det er mer der enn vi tror.

En oppdretter har vist vært i kontakt med Optigen og det finnes ikke ett “normalt” PRA gen der. Det har vist kommet inn PRA blodprøver på AK (de som er mistenkte) og de finner ikke det samme genet som er på andre PRA raser. Så foreløpig fins det ingen mulighet for gentest heller.

Jevnt over er det svært få AK som blir øyenlyst om man ser på alle hunder som blir født eller går i avl. De blir også gjerne bare øyenlyst en gang i ungalder (skyldig i det her også).

Avlsanbefalingene fra “autoriserte øyenlysere” revidert 2008. Sier dettte om AK:

Australsk kelpie

Sykdom:

Linseluksasjon Utviklingskatarakt Undersøkelsesrutine: Avlstisper undersøkes før hvert valpekull, hannhunder årlig så lenge de brukes i avl. Øvrige hunder undersøkes i 1, 4 og 7 års alder.

Avlsanbefaling: Hunder med katarakt bør ikke brukes i avl. Hunder med linseluksasjon, deres foreldre, søsken og avkom bør ikke brukes i avl.

Talli kommer til å øyenlyses igjen denne mnd, ikke pga jeg har noen indikasjoner på at det er noe, men hun er nå 5 år og jeg hadde tenkt å gjøre det før kullet. Men så glemte jeg stamtavlen når jeg var på NKK Hamar.

Jeg kommer fra nå til å øyenlyse ved 1 år og siden følge opp ved 4 år eller evt før ett kull på mine avlstisper. Det er en undersøkelse som økonomisk koster veldig lite for meg å gjøre .

Litt lett statestikk fra Finland:

2008: 17 AK øyenlyst 2 stk med PPM, resten u.a Begge fra linjer som vi bruker i avl her i Norge.

Persisterende pupillmembran (PPM)

Hunder med små forandringer kan brukes i avl men bør fortrinnsvis parres med hund uten tilsvarende forandringer. Ved funn av PPM uansett rase kan det krysses av for ”affisert” hvis forandringene er uttalte og man vurderer at disse hundene ikke bør brukes i avl.

2009: 19 hunder øyenlyst, 1 PPM og 1 som jeg ikke klarer oversette fra Finsk diagnosen (tror det er linsekuksasjon). resten ua. Også her linjer vi har i Norge.

Primær linseluksasjon

Hunder med primær linseluksasjon bør ikke brukes i avl.

2010: 64 stk øyenlyst, 3 stk PRA mistenkt, 1 til som jeg er usikker på diagnose (samme som over) 1 RD mulitfolikal, 1 mild Katerakt (usikker på type i oversettelse),

Retinal dysplasi (RD) – fokal, multifokal, geografisk

Dette antas å være arvelig betinget hos alle raser der tilstanden påvises. Det anbefales ikke generell avlsrestriksjon, men affisert hund bør parres med øyelyst, normal hund. Total RD: Hunden skal ikke brukes i avl uansett rase.

Medfødt katarakt

Hunder med bilateral medfødt katarakt bør ikke brukes i avl dersom ikke klar annen årsak til katarakten kan påvises.

Ervervede tilstander

Pulverulent nukleær katarakt

Hunder med pulverulent nukleær katarakt kan brukes i avl, men bør fortrinnsvis parres med hund fri for slike forandringer.

Ulike typer PRA og katarakt

Forekommer hos alle hunderaser. Hunder med katarakt vurdert som sannsynlig arvelig bør ikke brukes i avl.

Hunder med PRA, uansett form, bør ikke brukes i avl. For foreldre, søsken og avkom vil avlsrestriksjoner avhenge av type og nedarving av sykdommen og hvorvidt det er gentest tilgjengelig.

2011: 58 stk øyenlyst, 1 katerakt, 1 usikker på diagnose (samme som de to over som er lyst igjen), 2 PRA-mistenkt, 1 øyenhår – analyse (usikker på om det er fri, ettersom det ikke står noen grad).

2012: så langt 28 stk, 1 stk PPM, 1 PRA-mistenkt.

Alle de hundene som har fått en diagnose eller er mistenkt er i slekt med hunder som går i avl i Norden, eller store deler av europa egentlig. Burde man ha oppfordret til å øyenlyse alle hunder over en 5-7 år periode bare for å få en oversikt? Det er jo ikke slik at sykdommer på øynene dukker opp ved første øyenlysning heller, det kan jo først gjøre seg gjeldene ved 7 år.

Jeg kommer iallefall til å gjøre det på mine avlsdyr de neste årene som kommer og prøve få evt hannhunder jeg ønsker bruke til å gjøre det også. Men jeg vet at i enkelte landsdeler er det vanskelig å få tak i en godkjent øyenlyser.

Men jeg funderer jo på om denne “mistenkt PRA” kan være noe annet??

Just my 50 cent

Grattis Marie og Balrog med opprykk til klasse 3 lydighet og 2.plass! Super flinke er dere

Da har Talli hatt sin første gjennomkjøring for å se hvordan forholdene er. Droppet stige, ettersom det var ingen stige der, og krypen. Talli har pupper enda, så jeg lar krypen være 2 uker til.

Vi traff Hilde, den ultimate forstyrrelsen også fikk vi noen til å se. Ikke bare jeg som suste rundt selv og syns hun var sååå slink :p

FVF: Konsentrasjon har hun ikke helt, så i starten kom enhver holdt og vending som ett lite “sjokk”. Også var vi tilbake til å følge tærene mine og ikke titte opp. Så tilbake til prosjektet vi hadde i fjor sommer med å se på meg, ikke følge tærene mine. Også generellt jobbe opp konsentrasjonen. Men det er ikke så veldig rart at den er dårlig etter 5 mnd uten ordentlig trening. Alt i alt er jeg fornøyd med forholdene og vet hvordan jeg skal gripe tak i det.

Innkalling: Kom som en kule Droppet holdtene på veien ettersom hun avsluttet året i fjor med prosjekt “jeg blir her”.

Fremmadsening: Fremmføringen var uten kontakt, det var bare stirre rett fram. Fin sending, taktskifte også gikk det ikke så veldig bra lengre, det gikk litt mot høyre, litt mot venstre, trodde hun hørte innkallingen o.l. Så da vet vi det.

Hals: ikke noe å utsette på. Hørte ikke noe fra Hilde iallefall. :p

Hinder: skjev innsitt ellers bra.

Apportering: metallen tror jeg var som før. Tungen hadde hun veeeeeeldig lyst til å hente med en gang jeg var 1 meter fra henne på returen. Satt som en spent fjær, ventet henne ut så hun skulle slappe litt av i musklene litt før jeg sendte. Var vist akkurat litt for tidlig ute så hun var ikke helt nedpå  når jeg sendte. Men utenom det så var det en fin apportering.

Alt i alt, bedre enn forventet Takk for treningen Hilde.

Etter å ha vært på dobbelt utstilling i helgen med Blaze også jobbet natt noen dager så var det påtide med noe mer enn tur/sykkling. Og felt passer veldig bra for ett døgnvilt menneske

Men får begynne med helgens resultater på Blaze som ble BIR, BIR Veteran x2 for dommere Manola Poggesi &  John Wauben.

Kritikken fra Manola på lørdagen:

Typ head. Nice expr. Corr ears. Balance in body. Corr coat. Moved free.

Manola var også gruppedommer og plasserte Blaze som 2.BIG. Kjempe morro Det ble ingen plassering i BIS Veteran.

Søndagen var dette kritikken fra John Wauben:

8 years young and very femi type. Well balanced and well developed. Very nice femi head. Well set ears. G.expr. G.neck and top line. G.body. Well ang. Nice coat and color. Well carried tail. Move with drive.

Jeg la merke til den “young”, tipper han kanskje syns Blaze var sprek Gruppen gikk jeg desverre glipp av pga litt dårlig kommunkasjon med sekriteriatet (kjedelig) og ingen plassering i BIS Veteran. Men en fin og trivlig helg. Dog savnet jeg noen av de “faste” der. Nå er det ingen flere utstillinger før jeg skal til Finland. Så nå håper jeg Blaze fortsetter slippe pelsen sin i det tempoet som hun gjør nå slik at hun er i pels igjen til det.

Litt bilder fra helgen. Bildene er tatt av Anette Henriksen og Liv Irene N Lie. Tusen takk for bildene

Også har Harly og Monica vært i ilden i helgen og fått sitt første napp i AG Hopp.

Grattis Jeg skjønner ikke så mye av det der, men jeg skjønner at det er veldig veldig bra

DeepEyes Small Chance Of Success II

Så var det Talli da som må begynne trene igjen. Siste ukene har jo det ikke blitt mye trim på henne heller ettersom valpene har krevd sitt og puppene har slengt så rundt at jeg har droppet sykkelturene med henne. Men nå har de begynnt å trekke seg tilbake så nå er vi i gang igjen. Nattevaktene blir det jo mer “tussletur” ettersom hjernen min er litt misserabel da :p Men hun har fått seg en 8 km sykkeltur og en trekktur i magebelte i helgen. (Blaze også naturlig nok )

I dag fant jeg ut at nussene hennes begynnt bli bra og sjangset på å komme oss ut i skogen for å kjøre ett felt. Merket meg opp ett nytt felt som jeg skal ha “fast”  50×50 som frister både til å løpe og inneholder kratt som gjør at hun må dempe farten for å finne noe og ikke bare fakke for fristelsen å løpe “fort-fort”. Det gikk overraskende bra. Ingen stopp, kom inn og svingte utover selv for å jobbe videre. Ble fort sliten og jeg så hun mistet noen luktbilder. Men nå har hun dårlig søkskondis, det er varmt og hun har ikke jobbet ordentlig på lenge. Så hun er unnskyldt i dag syns jeg

Men veldig ok å se at hun ikke falt tilbake til gamle synder tiltross for at hun syns det var “tøft” i dag

Nå vurderer jeg å begynne litt på nytt med oppsøket hennes og rett og slett starte med noen uker hvor sporet hennes bare er på 1-10 meter for å se om jeg klarer dempe farten hennes litt og ikke leke “flyfille” som lett løper 2 meter over sporet og velger den veien nesen peker når hun slår på det.

I morgen får det bli litt lydighet på henne

Blaze og Harly få stå for illustasjonen i bloggen. Talli kan ikke dokumenteres på bilder akkurat nå uten at jeg får mattilsynet på døren *ler*

Valpene kommer det fine rapporter fra og flytten ser så langt ut til å ha gått bra.

Lykke til alle sammen! Nå skal Talli finne bruksformen igjen og Blaze miste ett lite kg *ler*

Det blir ikke mye bilder og film her nå da jeg har mer enn nok å henge fingrene i, og det er ikke helt bilde vær. Men her er noen klipp av Talli når hun leker med valpene.